Hvilken mikrofon bør jeg velge til et vanlig opplæringsrom?

På kursene våre kommer ett spørsmål igjen og igjen: hvilken mikrofon skal vi kjøpe? Svaret er sjelden et enkelt produktnavn. Det avhenger av hvor mange som snakker, hvor de sitter, og hvem som skal høre det: elevene i rommet, deltakerne på nett eller de som ser opptaket i etterkant.

Jeg pleier å svare med et spørsmål tilbake: hvem skal høres tydeligst? I et opplæringsrom er det som regel kursholderen, men like ofte deltakerne som stiller spørsmål. Når du har bestemt det, blir valget langt enklere, og du slipper å betale for funksjoner rommet aldri trenger.

Denne teksten er skrevet for deg som skal sette opp anlegget selv og vil unngå de dyreste feilkjøpene. Vi går gjennom de tre vanligste løsningene, hvor mikrofonen bør stå, og hva du kan gjøre mot ekko uten å bygge om rommet.

Mikrofon på bordet, i taket eller på kroppen: det er i praksis de tre valgene. Bordmikrofoner er enkle å flytte og passer små rom med én samtalegruppe. Takmikrofoner gir ryddige bord, men krever kabling og en god plan for hvor de skal henge. Hodesett og nålemikrofoner følger kursholderen og gir jevn lyd uansett hvor vedkommende går.

For et rom med femten til tjue plasser ender vi ofte med en kombinasjon: en nålemikrofon eller et hodesett til den som underviser, og en eller to mikrofoner som fanger opp salen. Én mikrofon alene må enten stå nær taleren eller lytte bredt, og i det siste tilfellet får du også med viftestøy og stolskraping.

Retningsvirkningen har mer å si enn prisen. En mikrofon som hovedsakelig hører det som er foran den, gir tydeligere tale i et urolig rom enn en som lytter i alle retninger.

• Nålemikrofon eller hodesett: best for kursholder som beveger seg
• Bordmikrofon: enkel løsning for små grupper
• Takmikrofon: rent bord, men krever planlegging av kabelvei
• Én mikrofon til alt gir sjelden god lyd i rom over ti plasser

En enkel regel hjelper langt: jo nærmere munnen, desto bedre forhold mellom stemme og romstøy. Hver gang avstanden dobles, faller stemmenivået tydelig, mens støyen fra rommet stort sett er like høy. Da må forsterkningen skrus opp, og det er da ekkoet og viftene kommer frem.

I praksis betyr det at en mikrofon midt på et langt bord ofte gjør dårligere nytte enn to enklere mikrofoner plassert nærmere deltakerne. Unngå også å sette mikrofonen rett ved en høyttaler, en projektor eller en ventilasjonsåpning. Flytt den noen titi centimeter og lytt på nytt.

Test med den som har svakest stemme i rommet. Hvis hun eller han blir forståelig for en som sitter på nett, er plasseringen god nok. Det er en mye bedre prøve enn å la den som kan anlegget best si noen ord.

Ekko oppstår når lyd kastes mellom harde flater: glassvegger, bare gulv og tomme vegger. Du trenger ikke dyre plater for å dempe det. Gardiner, bokhyller, en tekstilflate bak kursholderen eller et teppe under bordet gjør ofte mer enn man tror.

Bakgrunnsstøy er et annet problem og har andre kilder: ventilasjon, projektorvifter og trafikk utenfra. Skru ned det du kan styre selv, og velg mikrofoner som ligger nær taleren, slik at du slipper å skru opp følsomheten.

Hvis fjerndeltakerne hører ekko av seg selv, er årsaken som regel at lyden fra rommets høyttalere kommer tilbake inn i mikrofonen. Da hjelper det å senke høyttalernivået, flytte mikrofonen eller bruke programvarens ekkokansellering i møteverktøyet.

• Myke flater bak taleren og på sidevegger demper ekko
• Senk høyttalernivået før du øker mikrofonnivået
• Slå av vifter og utstyr du ikke bruker under timen

Lydmiksing høres avansert ut, men for et opplæringsrom handler det om tre ting: nivå, balanse og ro. Still inn hver mikrofon slik at normal tale ligger godt under toppen, med litt luft igjen til når noen ler eller hever stemmen. Da slipper du forvrengning.

Balansen mellom kursholderen og salen må være jevn. Hvis kursholderen er mye høyere, hører ikke nettdeltakerne spørsmålene fra rommet. Skru ned kanaler som ikke er i bruk, for hver åpen mikrofon slipper inn mer støy.

Skriv ned innstillingene når de fungerer. En lapp ved mikseren med nivåer og hvilken mikrofon som står på hvilken kanal sparer mye tid for den som overtar neste uke og ikke var med på oppsettet.

Vi anbefaler en fast testrunde før hvert nye oppsett. Ring opp en kollega på nett, la vedkommende lytte mens du snakker fra ulike plasser i rommet, og be om en ærlig vurdering av både tydelighet og ekko. Gjenta med noen som stiller spørsmål fra bakerste rad.

Ta også en kort prøveopptak og hør på det i hodetelefoner. Opptaket avslører ting live-lyden skjuler, som susing, knitring og skarpe s-lyder. Rett opp det du finner, og gjør testen på nytt.

Til slutt: lag en enkel sjekkliste som den som bruker rommet daglig kan følge på få minutter. Slå på, sjekk nivå, test nettforbindelsen og sjekk at ingen mikrofon er dempet ved en feil.